Film

Etter å ha vært inne i temaet "film",var den aller siste oppgaven vi fikk å produsere egen film.
Før dette analyserte vi en egenvalgt film hvor jeg valgte å analysere den norske filmen UNO, hvor Aksel Hennie både er regissør og hovedollen. Den lærdommen jeg fik fra denne oppgaven hjalp veldig i oppgaven hvor vi skulle produsere egen film.
Alle fikk samme filmen de skulle produsere som var filmen Psycho som ble laget i 1960.
På denne oppgaven jobba jeg sammen med Ellisiv, Krystiana og Julie. Den første oppgaven vi fikk var å lage storyboarden. Vi fikk den ferdig med bilder, men rekkefølgen måtte vi sette opp slik som vi ville ha den.  Det å ha en storybord hjalp utrolig mye når vi skulle fram med kameraet og begynne å filme.

Som gruppe arbeidet vi bra sammen og vi disponerte tiden vi hadde bra. Vi brukte kun reallyd i første scene hvor "Marion" går ned trappen, ellers så har vi brukt effekt lyd på alt annet.
Av lys effekter lagde vi halve filmen i duse farger, mens når morderen kom inn i bildet brukte vi mer mørkere farger. For å få filmen spennende har vi lært at man kan gjøre dette ved å ha lange klipp i starten av filmen, og får å bygge opp spenningen så bruker vi kortere klipp helt til det når toppunktet med spenning. Deretter blir klippene lenger. Vi har også en musikk gjennom hele filmen. Der har vi valgt å ha rolig spennings musikk i starten, som hinter om at noe kommer til å skje. Når man får blikk av morderen blir også musikken høyere og det kommer også inn flere lydeffekter som får opp spenningen.

Sluttresultatet av denne filmen vår syntes jeg ble veldig bra. Det har vært veldig spennende å lage en egen film, og det er noe jeg har lært mye av.

Et bilde sier mer enn tusen ord

Nå har vi jobbet med temaet "bilde" ganske lenge, og etter denne tiden sitter jeg igjen med en god del kunnskap om bilder.

Vi har blant annet analysert et bilde, hvor vi gikk dypt inn i detaljer og budskap som fotografen har fått fram.

Det er ikke det første øyekastet av bilde som alltid viser deg mest, men det er det du får etter du har sett litt på bildet. Et bilde kan også ha flere enn en betydning, og man kan se mer enn bare "hovedmotivet" i bilde.

Noe annet vi har lært er at øyet lurer seg selv til å kun se en ting, men på dette første bildet her vil vi kunne se to damer, i samme skikkelse. Den ene er en ung dame, og det andre er av en eldre dame.

Her må man noen ganger konsentrere seg veldig for å fokusere på hvilket av de to man vil se. Når man først har sett den for eksempel den eldre damen, er det vanskelig å få øye på den andre damen.

Dette bildet her viste jeg fram når vi hadde noe som het "dagens bilde".

Det er Ben Glenn også kjent som "kritt mannen" som har laget dette bildet.

Ben er mester i perspektiv, og kunne skape verk på gatene i to dimensjoner som er så gode at det vil lure øynene våre til å tro de er 3D.

Han bruker kritt til å gjennomføre kunsverkene sine. Så det ser altså ut som om man kan gå inn i dem.

Han er i stand til å fullføre arbeidene sine i en svært kort tid, som han bare slår seg ut på, og improviserer for det meste.

Har får folk til å stille seg slik som de på bildet over, mens finner vinkelen hvor det ser best ut, forså å ta bildet. 

På denne siden  kan man se flere av verkene hans. Han drar rundt i mange byer og land hvor han gjennomfører slike kunstverk.

Jeg og Ellisiv har også laget en film om bildets virkemidler HER. Denne viser hvordan man kan ta et bra bilde, bildeutsnitt osv.

Når man ser på bildet litt lang tid er det to ting som skjer. Denotasjon som er det vi ser på bildet, og konnotasjon som er hva vi assosierer bildet med. Så neste gang du ser et bilde som virker interessant så bruk litt tid på det, se om du oppdager ting du ikke så ved første øyekast.

Besøk av Ulf Myrvold

Igår, onsdag 8 februar, hadde vi besøk av naturfotograf Ulf Myrvold.
Han hadde et foredrag for oss hvor han viste oss mange av bildene sine, samt en video han har laget. Han driver både med fotografering og film, og jobber for NRK.
I NRK jobber han i naturredaksjonen og er med i programmet "Ut i naturen". Fra Denne siden kan man se episodene fra programmet på nett-tv.

Det vi lærte av Ulf var åssen man kan få bra bilder ved å gå ut i fra bra bildevinkler. Bildene han brukte som eksempler, var bilder han hadde tatt selv, og der viste han oss dårlige og bra eksempler på hvordan vinkel vi kunne ta bilder i, og hvor mange forskjellig bilder man kan få ved å snu litt på kameraet.
Han brukte veldig mye "Det gylne snitt"

Disse to bildene viser "det gylne snitt", og er tatt fra denne siden.  Om bildet er innenfor det gylne snitt, vil du få et mye bedre bilde.


Vi fikk også se en film han hadde vært med på å lage. Oppgaven var å lage en film om tusenårs eika. Når man lager en sånn film om et tre, kan man aldri planlegge hva som skjer, siden alt er naturen er så forutsigbar.
Eika står i sørnorge og her er et bilde som er tatt fra denne siden.
                     

Når de lagde denne filmen hadde de kameraer som stor på stativer som kunne løftes opp og kjøres treet, slik at de fikk se hva som skjedde i alle vinkler. Det var selvfølgelig mange fugler og småkryp som levde rundt dette treet.
Denne eika blir kaldt for Mollestadeika og er over 100 år gammel. De brukte en vår og en høst på å lage denne filmen, og hvis dere vil se den ligger det en link her.

3 journalistiske sjangere og én skrivemodell

Det finnes mange forskjellige sjangre innenfor journalistikk, men jeg har valgt ut tre stykker. Jeg skal også fortelle kort om en skrivemodell.

Nyhetsreportasje:

Det er noe som vanligvis blir brukt i aviser, blader, radio, på TV og på nettaviser som VG.no.  Her er hovedpunktet oftest et veldig aktuelt tema. De som jobber som reportere drar alltid til det stedet hvor det skjer, der undersøker de og snakker med aktuelle personer. Derfor er det reporteren som former reportasjen. 

Reportasjer kan også vise mere følelser, siden reporteren er på stedet hvor det skjer og filmer. Det kan være en reportasje om et sted hvor det for eksempel har skjedd et stor jordskelv, og et land har blitt hardt rammet.  Bak reporteren kan man se hvordan stedet er blitt til ruiner, at folk går rundt å er frustrert og lei seg, og kanskje leter etter kjente og familie som er blitt borte. Det pleier også å være litt bakgrunnsstøy, som folk som rydder opp i ruinene, folk som gråter osv.
Dette vil gi et mye større inntrykk på oss som ser på enn om det bare er en som snakker i studio, mens vi ser på bilder.

Intervju:

Et intervju er ikke bare en journalistisk sjanger, men også et arbeidsredskap.
Og vi kan også lage et intervju i form av et portrettintervju. Der er det journalisten som prøver å fremstille et bilde av hvem en person er, for eksempel Siv Jensen. 

Intervjuer kan være alt fra store intervjuer om kjente personer, hvor man spør om viktige saker. Eller det kan være små intervjuer som aviser har, hvor de spør helt tilfeldige personer på gata om småting som for eksempel hvilke nyttårsforsetter de har.
- Her finner du et eksempel på Intervju, i dette tilfellet er det et intervju av Siv Jensen.

Feature:
En feature er en blanding av en journalistisk tekst og en litterær tekst. Og her skal journalisten skrive noe som både er aktuelt, altså fakta, men det skal også være følelsesmessig og underholdende. Så det skal ikke informere på samme måte som vi ville gjort det i en nyhetsartikkel. Når man skriver en slik tekst skal man skildre veldig mye, og man skal få følelse av åssen stemmning det er, som på hvordan det var på skoleavslutningen for eksempel. Så feature brukes mest i helgeaviser. 

Den aller vanligste skrivemodellen er nyhets trekanten, den blir også kalt " Den omvendte pyramide". Den går ut på at det som er aller viktigst av nyhetene skal komme først, mens det som er mindre viktig kommer etter, og det som er minst viktigst er helt til slutt.
 Denne skrivemodellen er det veldig mange aviser som bruker. Det er fordi folk selvfølgelig vil ha med seg de største og viktigste sakene først, mens det andre som står lenger bak i avisen ikke er like viktig.
Dette bildet er lånt fra denne siden : dorentinasblogg.blogspot.com